Traumer

Et traume kan oppstå når vi opplever eller er vitne til noe som er så skremmende, truende eller overveldende at kroppen og hjernen får vansker med å legge hendelsen bak seg.

Det kan dreie seg om én alvorlig hendelse, som en ulykke, vold, overgrep eller plutselig tap. For andre handler det om gjentatte erfaringer over tid, som omsorgssvikt, utrygghet, krenkelser eller relasjoner preget av frykt og uforutsigbarhet.

Ikke alle som opplever en traumatisk hendelse, utvikler langvarige psykiske plager. Mange får sterke reaksjoner i tiden etterpå som gradvis avtar. For noen fortsetter imidlertid kroppen og hjernen å reagere som om faren fortsatt er til stede.

Hva er en traumereaksjon?

Når noe farlig eller overveldende skjer, aktiveres kroppens alarmsystem. Vi kan kjempe, flykte, fryse eller forsøke å tilpasse oss situasjonen.

Reaksjonene er ikke valg. De er automatiske forsøk på å beskytte oss.

Etter hendelsen kan alarmsystemet forbli mer følsomt. Kroppen reagerer da raskere på lyder, steder, mennesker, kroppslige fornemmelser eller situasjoner som minner om det som skjedde.

Man kan forstå dette som at hjernen har lært at verden er farligere enn før.

Vanlige reaksjoner etter traumer

Traumereaksjoner kan påvirke både tanker, følelser, kropp og relasjoner. Vanlige reaksjoner kan være:

• påtrengende minner eller bilder
• mareritt
• flashbacks eller en følelse av at hendelsen skjer igjen
• sterk uro når noe minner om traumet
• unngåelse av steder, mennesker eller temaer
• søvnproblemer
• irritabilitet eller sinne
• skvettenhet og konstant beredskap
• konsentrasjonsvansker
• skyld, skam eller selvbebreidelse
• følelsesmessig nummenhet
• vansker med nærhet og tillit
• opplevelse av uvirkelighet eller frakobling

Noen får tydelige minner, mens andre først og fremst kjenner traumet i kroppen. De kan få hjertebank, kvalme, smerter, frysreaksjoner eller sterk uro uten umiddelbart å forstå hva som har utløst reaksjonen.

Hva er PTSD?

Posttraumatisk stresslidelse, forkortet PTSD, kan utvikles etter svært skremmende eller truende hendelser.

Tilstanden kjennetegnes gjerne av en kombinasjon av:

• gjenopplevelse av hendelsen
• unngåelse
• vedvarende følelse av fare
• endringer i tanker, følelser og fungering

Det er mulig å ha betydelige traumereaksjoner uten å oppfylle alle kriteriene for PTSD. Behovet for hjelp avgjøres ikke bare av diagnosen, men av hvor mye reaksjonene påvirker livet.

Relasjonelle og gjentatte traumer

Traumer trenger ikke være knyttet til én dramatisk hendelse. Gjentatt utrygghet i nære relasjoner kan påvirke hvordan man oppfatter seg selv og andre.

Personen kan ha lært at det ikke er trygt å uttrykke følelser, sette grenser eller være avhengig av andre. Som voksen kan dette blant annet vise seg som:

• sterk frykt for avvisning
• vansker med tillit
• overtilpasning
• behov for kontroll
• vansker med å kjenne egne behov
• skam og lav selvfølelse
• følelsesmessig avstengning
• sterke reaksjoner i konflikter
• vedvarende alarmberedskap

Slike reaksjoner er ofte forståelige tilpasninger til tidligere erfaringer, selv om de skaper problemer i dagens liv. Mønstrene kan også prege dagens relasjoner og selvfølelsen.

Traumeminner kan oppleves annerledes

Vanlige minner oppleves som noe som har skjedd tidligere. Traumeminner kan i større grad kjennes som noe som skjer her og nå.

En lukt, tonefall, kroppsstilling eller situasjon kan aktivere sterke følelser og kroppslige reaksjoner før personen rekker å forstå sammenhengen.

Dette kan være forvirrende. Man kan vite intellektuelt at man er trygg, samtidig som kroppen reagerer som om faren er tilbake.

Unngåelse og kontroll

Det er naturlig å forsøke å unngå det som utløser traumereaksjoner. Man kan unngå steder, mennesker, minner, følelser eller samtaler.

Andre prøver å skape trygghet gjennom kontroll. De følger nøye med på omgivelsene, planlegger fluktmuligheter eller forsøker å forutse andres reaksjoner.

Strategiene kan gi lettelse på kort sikt. Samtidig kan de hindre hjernen i å erfare at faren er over, og at minnene og følelsene kan tåles.

Evidensbasert traumebehandling

Ved Marstein Psykologklinikk starter traumebehandling med en grundig kartlegging av hendelsene, symptomene, livssituasjonen og personens trygghet og kapasitet.

Behandlingen skal tilpasses den enkelte. Det er ikke nødvendig å fortelle alt i detalj i første time, og traumearbeid skal ikke gjennomføres raskere enn det som er faglig forsvarlig.

Ved PTSD anbefales særlig traumefokusert kognitiv atferdsterapi og EMDR som sentrale psykologiske behandlingsmetoder. Behandlingen skal gjennomføres av kvalifisert helsepersonell og tilpasses alder, symptomer og behov.

Behandlingen kan blant annet innebære å:

• forstå egne traumereaksjoner
• redusere unngåelse
• arbeide med minner på en trygg og strukturert måte
• bearbeide skyld, skam og selvbebreidelse
• hjelpe kroppen med å skille fortid fra nåtid
• arbeide med søvn, mareritt og alarmberedskap
• øve på følelsesregulering
• gjenoppbygge trygghet og tillit
• styrke grenser og relasjonell fungering

Noen trenger først hjelp med stabilisering, søvn eller håndtering av akutte belastninger. For andre kan det være riktig å gå mer direkte inn i traumeminnene. Behandlingen skal ikke bli stående ved avspenning og stabilisering dersom personen er klar for et mer målrettet traumearbeid.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være nyttig å kontakte psykolog dersom du:

• opplever påtrengende minner eller flashbacks
• har mareritt eller betydelige søvnproblemer
• unngår stadig mer
• føler deg konstant på vakt
• har sterke reaksjoner som er vanskelige å forstå
• strever med tillit eller nærhet
• kjenner mye skyld eller skam
• føler deg frakoblet deg selv eller omgivelsene
• opplever at fortiden fortsatt styrer livet

Traumereaksjoner er ikke et tegn på at man er svak eller ødelagt. De er tegn på at kroppen og hjernen har forsøkt å beskytte en etter noe som ble for mye.

Med riktig behandling er det mulig å oppleve større trygghet, mindre alarmberedskap og mer frihet i livet.

Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time.