Livskriser

En livskrise kan oppstå når livet endrer seg på en måte som utfordrer tryggheten, identiteten eller framtidsbildet vårt.

Det kan være en tydelig dramatisk hendelse, men også en overgang som andre oppfatter som positiv. Å bli forelder, flytte, bytte jobb eller gå av med pensjon kan skape både glede og uro.

Det som kjennetegner en livskrise, er ikke bare hva som har skjedd, men at de vanlige måtene å håndtere livet på ikke lenger oppleves tilstrekkelige.

Hva kan utløse en livskrise?

En livskrise kan blant annet oppstå ved:

• samlivsbrudd eller skilsmisse
• sykdom eller skade
• dødsfall
• tap av arbeid eller økonomisk trygghet
• konflikter i familien
• utroskap eller andre tillitsbrudd
• ufrivillig barnløshet
• graviditet eller overgang til foreldrerollen
• flytting eller migrasjon
• omsorgsansvar
• barns vansker eller sykdom
• pensjonering
• identitets- eller karrierekriser

Flere belastninger kan også komme samtidig. Det kan gjøre situasjonen særlig overveldende.

Vanlige reaksjoner i en livskrise

Reaksjonene varierer fra person til person og kan endre seg fra dag til dag. Vanlige reaksjoner kan være:

• uro og angst
• tristhet
• sinne eller irritasjon
• skyldfølelse
• skam
• søvnproblemer
• konsentrasjonsvansker
• tankekjør
• følelsesmessig nummenhet
• behov for å trekke seg tilbake
• vansker med å ta beslutninger
• opplevelse av meningsløshet

Noen kjenner mye, mens andre kjenner svært lite. Begge deler kan være normale reaksjoner når situasjonen blir overveldende.

Når identiteten blir utfordret

En livskrise handler ofte om mer enn selve hendelsen. Den kan også påvirke hvem vi opplever at vi er.

Et samlivsbrudd kan for eksempel innebære tap av både partner, hjem, framtidsplaner og identiteten som del av et par. Tap av arbeid kan påvirke selvfølelse, økonomi, rutiner og tilhørighet.

Mange begynner å stille spørsmål som:

«Hvem er jeg nå?»

«Hvordan kunne dette skje?»

«Hva skal livet mitt være framover?»

«Kan jeg stole på meg selv igjen?»

Slike spørsmål kan ikke alltid løses raskt. Noen ganger trenger man hjelp til å stå i usikkerheten mens et nytt fotfeste gradvis utvikles.

Livskrise eller psykisk lidelse?

Sterke reaksjoner i en vanskelig livssituasjon betyr ikke nødvendigvis at man har en psykisk lidelse. Sorg, uro, søvnproblemer og redusert kapasitet kan være forståelige reaksjoner på det som har skjedd.

For noen utvikler reaksjonene seg imidlertid til depresjon, angst, langvarig stress eller traumereaksjoner. En livskrise kan også forsterke vansker personen hadde fra før.

Det er derfor viktig å se både på situasjonen og på hvordan personen fungerer over tid.

Hva kan gjøre krisen vanskeligere?

En livskrise kan bli ekstra krevende når man:

• står alene uten støtte
• opplever flere tap samtidig
• føler sterk skyld eller skam
• har tidligere traumer eller psykiske plager
• må ta store avgjørelser raskt
• mangler økonomisk eller praktisk trygghet
• har ansvar for barn eller andre
• møter lite forståelse fra omgivelsene
• forsøker å skjule hvordan man har det

Mange opplever også et press om å «komme videre». Dette kan øke selvkritikken når reaksjonene varer lenger enn man hadde forventet.

Behandling og støtte ved livskriser

Ved Marstein Psykologklinikk tilpasses hjelpen til situasjonen og personens behov.

Samtalene kan blant annet hjelpe med å:

• skape oversikt i en kaotisk situasjon
• forstå og tåle sterke følelsesmessige reaksjoner
• redusere grubling og selvbebreidelse
• håndtere søvn og stress
• ta vanskelige beslutninger
• sette grenser og be om støtte
• bearbeide tap eller tillitsbrudd
• finne mening og retning
• forebygge at krisen utvikler seg til mer langvarige plager

Vi benytter evidensbaserte psykologiske metoder tilpasset de plagene som er til stede. Dersom personen utvikler depresjon, angst, insomni eller traumereaksjoner, behandles disse med metoder rettet mot den aktuelle problematikken.

Psykologen skal ikke fortelle personen hvilket livsvalg som er riktig. Målet er å skape nok ro og klarhet til at personen selv kan ta valg som er i tråd med egne behov og verdier.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være nyttig å snakke med en psykolog dersom:

• reaksjonene oppleves overveldende
• du står alene i situasjonen
• du ikke får sove eller fungere i hverdagen
• du blir fastlåst i grubling eller skyld
• relasjonene dine påvirkes
• du må ta store beslutninger
• du kjenner økende håpløshet
• du ikke opplever gradvis bedring
• krisen aktiverer tidligere vanskelige erfaringer

Du trenger ikke ha en diagnose for å søke hjelp. Noen ganger er det nok at livet har blitt vanskeligere enn man klarer å håndtere alene.

Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time.