Hva er depresjon?

Alle mennesker har perioder hvor de føler seg triste, slitne, motløse eller mindre engasjerte enn vanlig. Slike reaksjoner er en naturlig del av livet, særlig når vi opplever stress, konflikter, tap eller andre belastninger.

En depresjon er imidlertid noe mer enn å ha en dårlig dag eller være lei seg i en periode. Ved depresjon varer nedstemtheten, energimangelen eller tapet av interesse gjerne over tid. Det kan bli vanskeligere å fungere i hverdagen, kjenne glede, være sammen med andre eller tro på at situasjonen kan bli bedre.

Depresjon kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Noen kjenner mest på tristhet og håpløshet. Andre føler seg først og fremst tomme, irritable, tiltaksløse eller følelsesmessig avstengt. Mange fortsetter å fungere på jobb eller hjemme, samtidig som de bruker svært mye energi på å holde seg gående.

Det finnes derfor ikke én bestemt måte å se deprimert ut på.

Hva er forskjellen på depresjon og vanlig tristhet?

Tristhet er en normal følelse som ofte oppstår som en reaksjon på noe vanskelig. Følelsen kan være smertefull, men den kommer gjerne i bølger og gir fortsatt rom for andre følelser. Man kan for eksempel være lei seg og samtidig oppleve glede, nærhet eller interesse i enkelte øyeblikk.

Ved depresjon blir tilstanden ofte mer gjennomgripende. Det kan være vanskelig å kjenne glede selv i situasjoner man vanligvis liker. Tankene om en selv, framtiden og livet blir gjerne mer negative, og vanlige oppgaver kan oppleves uvanlig krevende.

Depresjon handler heller ikke nødvendigvis om intens tristhet. For noen er tomhet, manglende motivasjon eller en opplevelse av likegyldighet mer fremtredende.

Hvordan kan depresjon oppleves?

Depresjon påvirker ofte flere områder samtidig: følelsene, tankene, kroppen, motivasjonen og måten vi handler på. Disse delene kan påvirke hverandre og bidra til at depresjonen varer.

Følelser

Vanlige følelsesmessige symptomer på depresjon kan være:

• nedstemthet
• tomhet eller følelsesløshet
• håpløshet
• irritabilitet
• skyldfølelse
• skam
• ensomhet
• lav selvfølelse
• mindre glede eller interesse
• en følelse av å være frakoblet andre

Noen opplever at de gråter lettere enn før. Andre ønsker å gråte, men får det ikke til. Enkelte kjenner lite i det hele tatt og beskriver at livet har mistet farge.

Tanker

Når man er deprimert, endres ofte måten man tolker seg selv og omgivelsene på. Hjernen blir mer oppmerksom på feil, nederlag, avvisning og tegn på at ting ikke vil bli bedre.

Vanlige tanker kan være:

• «Jeg er ikke god nok.»
• «Jeg får ingenting til.»
• «Jeg er en belastning for andre.»
• «Alle andre håndterer livet bedre enn meg.»
• «Det kommer aldri til å bli bedre.»
• «Det er min skyld at ting har blitt sånn.»
• «Det er ikke noe poeng i å prøve.»

Slike tanker kan føles som objektive sannheter. Ved depresjon er de imidlertid ofte påvirket av selve tilstanden. Når depresjonen letter, vil mange også begynne å se seg selv og situasjonen på en mer nyansert måte.

Kroppslige symptomer

Depresjon kan merkes tydelig i kroppen. Vanlige kroppslige symptomer kan være:

• lite energi eller sterk tretthet
• søvnproblemer
• behov for å sove mer enn vanlig
• endret appetitt
• endring i vekt
• uro eller rastløshet
• en følelse av å være tung eller langsom
• muskelspenninger eller smerter
• hodepine
• mageplager
• redusert seksuell interesse
• vansker med å hente seg inn etter aktivitet

For noen er det de fysiske plagene som først gjør at de søker hjelp.

Konsentrasjon og hukommelse

Depresjon kan påvirke evnen til å tenke, konsentrere seg og ta beslutninger. Det kan bli vanskelig å følge en samtale, lese en tekst, huske avtaler eller velge mellom selv enkle alternativer.

Mange blir bekymret for at det er noe alvorlig galt med hukommelsen. Ofte skyldes vanskene at hjernen er belastet av lite søvn, bekymring, grubling og redusert mental energi.

Motivasjon og handling

Når energien og motivasjonen blir lavere, kan vanlige oppgaver oppleves uoverkommelige. Det kan være vanskelig å:

• stå opp om morgenen
• dusje eller lage mat
• svare på meldinger
• møte andre mennesker
• gå på jobb eller skole
• holde orden hjemme
• gjøre aktiviteter man tidligere likte
• starte eller fullføre oppgaver

Dette handler ikke om latskap eller manglende viljestyrke. Ved depresjon kan selve evnen til å mobilisere energi og motivasjon være påvirket.

Man kan være deprimert uten at andre ser det

Noen trekker seg tydelig tilbake og fungerer dårligere enn tidligere. Andre klarer fortsatt å arbeide, studere, ivareta familien og møte sosiale forventninger.

De kan smile, være hjelpsomme og fremstå som velfungerende, samtidig som de føler seg tomme, utmattede eller verdiløse på innsiden. Mye av energien kan gå med til å skjule hvordan de egentlig har det.

At en person fortsatt fungerer på enkelte områder, betyr derfor ikke at depresjonen ikke er alvorlig eller belastende.

Når blir nedstemthet en depresjon?

Ved vurdering av depresjon ser man blant annet på hvor lenge symptomene har vart, hvor mange symptomer personen opplever, og hvor mye de påvirker hverdagen.

Sentrale tegn kan være:

• vedvarende nedstemthet
• tydelig mindre interesse eller glede
• redusert energi
• søvnproblemer
• endret appetitt
• konsentrasjonsvansker
• sterk selvkritikk eller skyldfølelse
• uro eller langsommere bevegelser
• håpløshet
• tanker om at livet ikke er verdt å leve

Man trenger ikke kjenne seg igjen i alt for å ha en depresjon. Symptomene kan også variere gjennom dagen og fra person til person.

Noen opplever en lettere depresjon og klarer fortsatt mye i hverdagen, men med større anstrengelse enn tidligere. Andre får mer omfattende symptomer og betydelig redusert funksjon.

Det er ikke nødvendig å vente til man fungerer svært dårlig før man søker hjelp.

Hvorfor får noen depresjon?

Det finnes sjelden én enkelt årsak til depresjon. Tilstanden utvikler seg vanligvis gjennom et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Depresjon kan blant annet oppstå i forbindelse med:

• langvarig stress eller overbelastning
• tap, sorg eller samlivsbrudd
• konflikter eller vanskelige relasjoner
• ensomhet eller mangel på tilhørighet
• mobbing, krenkelser eller traumatiske erfaringer
• høye krav og langvarig selvkritikk
• sykdom eller vedvarende smerter
• søvnproblemer
• store livsendringer
• økonomiske eller arbeidsrelaterte belastninger
• medfødt eller familiær sårbarhet

Noen utvikler depresjon uten at det finnes en tydelig utløsende hendelse. Det betyr ikke at depresjonen er mindre reell.

Ofte er det mer nyttig å undersøke hvilke forhold som har gjort personen sårbar, hva som utløste symptomene, og hva som bidrar til at de fortsetter, enn å lete etter én enkelt forklaring.

Hvordan kan depresjon opprettholdes?

Når man føler seg deprimert og utslitt, er det naturlig å redusere aktivitetsnivået. Man avlyser kanskje avtaler, ligger mer i sengen, utsetter oppgaver eller trekker seg unna andre mennesker.

Det kan være nødvendig å hvile når man er overbelastet. Samtidig kan omfattende tilbaketrekning føre til at man får færre opplevelser av glede, mestring, nærhet og mening. Dagene blir tommere, og depresjonen kan gradvis få større plass.

Det kan utvikle seg en sirkel: Man føler seg sliten og nedstemt, og gjør derfor mindre. Når man gjør mindre, får man færre positive erfaringer. Dette kan føre til mer selvkritikk, dårligere døgnrytme og sterkere følelse av håpløshet. Dermed blir det enda vanskeligere å komme i gang.

Depresjon kan også opprettholdes av grubling. Grubling innebærer at man tenker lenge og gjentakende på hvorfor man har det slik, hva som er galt med en, eller hva man burde ha gjort annerledes. Tankene kan føles som et forsøk på å finne en løsning, men fører ofte til at man blir mer passiv, selvkritisk og fastlåst.

Depresjon og selvkritikk

Mange som er deprimerte, blir svært strenge mot seg selv. De kan tenke at de burde skjerpe seg, være mer takknemlige eller klare det andre mennesker tilsynelatende klarer.

Problemet er at hard selvkritikk sjelden skaper varig motivasjon. Den kan i stedet øke skam, håpløshet og følelsen av å mislykkes.

Det kan være nyttig å skille mellom det å ta ansvar for egen bedring og det å klandre seg selv for å være syk. Man kan arbeide aktivt med depresjonen samtidig som man møter egne vansker med mer forståelse.

Depresjon er ikke et tegn på svakhet. Den oppstår heller ikke fordi man ikke prøver hardt nok.

Depresjon og angst

Angst og depresjon opptrer ofte samtidig. Langvarig angst kan føre til utmattelse, redusert livsutfoldelse og håpløshet. Depresjon kan på sin side føre til mer bekymring, usikkerhet og frykt for framtiden.

Noen opplever derfor både:

• nedstemthet og indre uro
• lite energi og mye bekymring
• sosial tilbaketrekning og frykt for avvisning
• håpløshet og behov for kontroll
• søvnvansker og grubling

Når både angst og depresjon er til stede, vil behandlingen tilpasses hvordan symptomene påvirker hverandre.

Behandling av depresjon

Det finnes god og effektiv behandling for depresjon. Hvilken behandling som passer best, avhenger blant annet av symptomene, alvorlighetsgraden, livssituasjonen og personens egne ønsker.

Psykologisk behandling kan blant annet hjelpe personen med å:

• forstå hva som har bidratt til depresjonen
• gjenkjenne mønstre som opprettholder symptomene
• redusere grubling og sterk selvkritikk
• gjenopprette struktur og døgnrytme
• gradvis øke aktivitet og sosial kontakt
• arbeide med negative tanker og grunnleggende antakelser
• håndtere konflikter, tap eller relasjonelle belastninger
• finne tilbake til mening, mestring og viktige verdier
• forebygge nye depressive perioder

Kognitiv atferdsterapi er en av behandlingsformene med god dokumentert effekt ved depresjon. Andre aktuelle tilnærminger kan blant annet være metakognitiv terapi, interpersonlig terapi, emosjonsfokusert terapi og psykodynamisk terapi.

For noen kan legemidler mot depresjon være aktuelt, enten alene eller i kombinasjon med samtalebehandling. Behovet vurderes sammen med lege.

Atferdsaktivering, å begynne før motivasjonen kommer

En viktig del av behandling for depresjon er ofte atferdsaktivering. Det innebærer å gradvis gjeninnføre aktiviteter som kan gi struktur, mestring, nærhet eller mening.

Når man er deprimert, er det vanlig å tenke at man først må føle seg bedre før man kan begynne å gjøre mer. Ofte fungerer bedring motsatt: Man må starte forsiktig med handlinger som kan påvirke humøret, selv om motivasjonen ennå ikke er til stede.

Det kan for eksempel være å:

• stå opp omtrent samme tid hver dag
• gå en kort tur
• spise regelmessig
• dusje og kle på seg
• gjennomføre én avgrenset oppgave
• sende en melding til noen man stoler på
• møte et annet menneske i en kort periode
• gjøre noe som tidligere ga interesse eller mening

Aktivitetene skal tilpasses personens kapasitet. Målet er ikke å fylle alle dager eller presse seg til å fungere som før. Målet er å ta små, gjennomførbare steg som gradvis kan bryte depresjonens mønster.

Målet er ikke å tenke positivt

Behandling av depresjon handler ikke om å tvinge seg selv til å være positiv eller late som om livet er enkelt.

Det handler heller om å undersøke om depresjonen har gjort tankene mer ensidige og absolutte. Når man er deprimert, er det lett å overse det man faktisk får til, tolke usikkerhet som nederlag og behandle følelser som bevis.

For eksempel kan følelsen «jeg er verdiløs» oppleves som en sannhet, selv om den egentlig er et uttrykk for smerte, skam eller depresjon.

I terapi arbeider man med å utvikle et mer nyansert og realistisk forhold til tankene, ikke å erstatte alt vanskelig med kunstig optimisme.

Når bør man søke hjelp for depresjon?

Det kan være lurt å kontakte lege eller psykolog dersom du:

• har vært nedstemt eller tom over tid
• har mistet interesse for ting du vanligvis liker
• opplever vedvarende mangel på energi
• trekker deg mer og mer unna andre
• har tydelige søvn- eller appetittproblemer
• strever med å fungere på jobb, skole eller hjemme
• opplever sterk skyldfølelse eller selvkritikk
• kjenner økende håpløshet
• ikke klarer å snu utviklingen på egen hånd

Du trenger ikke være sikker på at du har en depresjon før du ber om hjelp. En psykolog eller lege kan hjelpe med å vurdere symptomene og hva slags støtte eller behandling som kan være nyttig.

Ved tanker om å skade deg selv, eller dersom du ikke føler deg trygg, er det viktig å søke akutt hjelp og ikke bli stående alene i situasjonen.

Depresjon kan bli bedre

Når man er deprimert, kan det være vanskelig å forestille seg at livet kan føles annerledes. Håpløsheten kan være en del av selve depresjonen og gjøre framtiden mørkere enn den faktisk er.

Bedring skjer ofte gradvis. Først kan man merke små endringer: litt bedre søvn, enkelte øyeblikk med interesse, mer kontakt med andre eller større evne til å gjennomføre hverdagslige oppgaver.

Det betyr ikke at veien alltid er rett fram. Mange opplever både bedre og tyngre dager underveis.

Med riktig hjelp, støtte og behandling kan depresjon lette. Det er mulig å få tilbake energi, nærhet, mening og større frihet i hverdagen.

Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time.