Hva er angst?

Angst er en naturlig del av det å være menneske. De fleste opplever perioder med uro, bekymring, nervøsitet eller frykt, særlig når vi står overfor noe som er vanskelig, usikkert eller viktig for oss.

For noen blir angsten imidlertid sterk, langvarig eller tilbakevendende. Den kan ta mye plass i tankene, gjøre kroppen urolig og føre til at man begynner å unngå situasjoner man egentlig ønsker å mestre. Da kan det være nyttig å få hjelp til å forstå hva som skjer, og hvordan angsten kan behandles.

Angst kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Noen kjenner mest på bekymring og grubling. Andre blir selvbevisste og utrygge sammen med mennesker, er redde for å gjøre feil eller bekymrer seg mye for helse, relasjoner, arbeid eller framtiden. Enkelte får sterke kroppslige angstreaksjoner eller panikkanfall.

Det finnes med andre ord ikke én bestemt måte å ha angst på.

Angst er kroppens alarmsystem

Angstsystemet har en viktig oppgave: Det skal oppdage mulige farer og hjelpe oss med å beskytte oss. Når hjernen tolker noe som truende, skjerpes oppmerksomheten. Vi begynner å lete etter tegn på at noe kan gå galt, og kroppen gjør seg klar til å reagere.

Dette alarmsystemet kan aktiveres av en konkret situasjon, men også av tanker, minner, kroppslige fornemmelser eller usikkerhet om hva som kan skje.

Noen ganger reagerer alarmsystemet på en reell fare. Andre ganger reagerer det på noe som føles farlig, selv om situasjonen egentlig er trygg. Angst kan derfor forstås som en alarm som har blitt for følsom, eller som har lært å reagere på bestemte situasjoner, tanker eller signaler.

At alarmen er unødvendig, betyr ikke at opplevelsen er innbilt. Angsten er reell, selv når faren ikke er det.

Hvordan kan angst oppleves?

Angst kan påvirke både tankene, følelsene, kroppen og handlingene våre. Det er vanlig at disse delene påvirker hverandre og sammen skaper en sirkel som gjør angsten sterkere.

Tanker og bekymringer

For mange viser angst seg først og fremst som vedvarende bekymring. Tankene kan kretse rundt ting som kanskje kommer til å skje:

• «Tenk om jeg gjør noe feil.»
• «Tenk om de andre ikke liker meg.»
• «Tenk om noe er galt med helsen min.»
• «Tenk om jeg mister kontrollen.»
• «Hva om forholdet ikke varer?»
• «Hva om jeg ikke klarer å håndtere det som kommer?»

Noen bekymrer seg for mange ulike områder i livet, mens andre har angst knyttet til bestemte temaer eller situasjoner.

Angst kan også føre til at man analyserer samtaler, valg eller hendelser om og om igjen. Man forsøker gjerne å finne sikkerhet eller et endelig svar, men opplever i stedet at det dukker opp nye spørsmål og nye mulige farer.

Følelser

Angst trenger ikke alltid kjennes som intens frykt. Den kan også oppleves som:

• indre uro
• nervøsitet
• anspenthet
• usikkerhet
• irritabilitet
• rastløshet
• en diffus følelse av at noe er galt
• vansker med å slappe av
• behov for kontroll

Noen opplever også skam over å være engstelige, eller blir triste fordi angsten begrenser livet deres.

Kroppslige symptomer

Når alarmsystemet aktiveres, kan kroppen reagere på ulike måter. Vanlige kroppslige symptomer på angst kan være:

• muskelspenninger
• uro i magen eller kvalme
• hodepine
• svimmelhet
• hjertebank
• svetting
• skjelving
• trykk eller ubehag i brystet
• rask eller overfladisk pust
• tretthet
• søvnvansker
• konsentrasjonsvansker

Man trenger ikke ha sterke kroppslige symptomer for å ha angst. For noen er det bekymringene, usikkerheten eller unngåelsen som er mest fremtredende.

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall er en kortvarig, men intens angstreaksjon. Under et panikkanfall øker frykten og de kroppslige symptomene ofte raskt. Man kan få sterk hjertebank, pustevansker, svimmelhet, skjelving eller en følelse av å miste kontrollen.

Noen blir redde for at de skal besvime, dø, bli alvorlig syke eller «bli gale». Selv om et panikkanfall kan føles dramatisk og skremmende, er selve angstreaksjonen vanligvis ikke farlig.

Panikkanfall er én mulig form for angst. Mange som strever med angst, har aldri panikkanfall. De kan i stedet oppleve langvarig bekymring, sosial utrygghet, helseangst, sterk selvkritikk, tvil eller andre former for uro.

Når blir angst et problem?

Det er normalt å kjenne på angst i enkelte situasjoner. Angst blir gjerne et problem når den varer over tid, skaper betydelig ubehag eller begynner å styre hvordan man lever.

Tegn på at angsten har blitt begrensende, kan være at man:

• bruker mye tid og energi på å bekymre seg
• unngår mennesker, steder eller aktiviteter
• stadig trenger bekreftelse fra andre
• kontrollerer, sjekker eller forbereder seg svært mye
• utsetter ting fordi man er redd for å mislykkes
• har vansker med å være til stede fordi tankene er opptatt av mulige farer
• blir utslitt av å holde angsten under kontroll
• lar være å gjøre ting som egentlig er viktige eller meningsfulle
• opplever at angsten påvirker arbeid, studier, søvn eller relasjoner

Det er ikke bare hvor intens angsten er som avgjør om man kan ha nytte av behandling. Det viktigste er hvor mye den påvirker hverdagen og livskvaliteten.

Hvorfor fortsetter angsten?

Når vi kjenner angst, forsøker vi naturlig nok å få ubehaget til å forsvinne. Vi unngår det vi er redde for, søker bekreftelse, tenker grundig gjennom alle mulige utfall eller forsøker å kontrollere kropp, tanker og omgivelser.

Slike strategier kan gi lettelse på kort sikt. Samtidig kan de bidra til å opprettholde angsten over tid.

Dersom en person for eksempel er redd for å si noe feil i sosiale situasjoner, kan personen forberede alle setninger på forhånd, snakke minst mulig eller unngå øyekontakt. Når situasjonen går bra, kan personen tenke at det bare gikk bra fordi han eller hun var svært forsiktig.

Hjernen får da ikke erfare at situasjonen kunne vært håndterbar også uten alle sikkerhetsstrategiene.

På samme måte kan gjentatt bekreftelse fra andre gi ro i øyeblikket, men samtidig lære hjernen at man ikke kan stole på egne vurderinger eller tåle usikkerhet.

Angst og unngåelse

Unngåelse er en av de vanligste reaksjonene på angst. Det kan være tydelig, som å unngå kollektivtransport, sosiale sammenkomster eller presentasjoner. Men unngåelse kan også være mer skjult.

Man kan for eksempel:

• la være å si hva man mener
• utsette avgjørelser
• ikke åpne e-post eller brev
• holde seg svært opptatt for å slippe å kjenne etter
• unngå bestemte tanker eller samtaletemaer
• trekke seg unna nære relasjoner
• overforberede seg for å unngå feil
• alltid ha med en trygg person

Unngåelse gir ofte en umiddelbar følelse av lettelse. Det kan derfor være vanskelig å legge merke til at den samtidig gjør angsten sterkere på lengre sikt.

Når man unngår, får man ikke mulighet til å oppdage at situasjonen kanskje var tryggere, mer håndterbar eller mindre katastrofal enn man fryktet.

Hvorfor får noen angst?

Det finnes sjelden én enkelt årsak til angst. Angst utvikler seg ofte gjennom et samspill mellom flere faktorer.

Noen kan ha et mer følsomt alarmsystem fra naturens side. Tidligere erfaringer, langvarig stress, belastende livshendelser eller utrygge relasjoner kan også påvirke hvordan hjernen vurderer fare.

Angst kan blant annet henge sammen med:

• stress og høyt press over tid
• vanskelige eller skremmende erfaringer
• store endringer eller tap
• høye krav til seg selv
• sterk ansvarsfølelse
• lite søvn eller langvarig utmattelse
• usikkerhet eller mangel på kontroll
• lærte mønstre for bekymring og unngåelse
• medfødt sårbarhet

Noen utvikler angst uten å kunne peke på en tydelig årsak. Det betyr ikke at reaksjonene er mindre reelle eller forståelige.

Angst er heller ikke et tegn på svakhet. Ofte handler det om at hjernen har forsøkt å beskytte personen, men har blitt for rask til å oppdage fare.

Ulike former for angst

Angst kan vise seg på mange måter. Noen vanlige former er:

Generalisert angst. Bekymringen er ofte omfattende og vanskelig å kontrollere. Den kan handle om arbeid, økonomi, helse, familie eller framtiden. Mange beskriver at hodet sjelden får hvile.

Sosial angst. Sterk frykt for å bli vurdert negativt, dumme seg ut eller vise tegn på nervøsitet sammen med andre. Man kan bli svært selvbevisst og bruke mye tid på å analysere sosiale situasjoner.

Panikklidelse. Man opplever gjentatte panikkanfall og blir ofte redd for å få nye anfall. Frykten for selve panikkanfallet kan føre til unngåelse av steder eller situasjoner.

Helseangst. Vanlige kroppslige fornemmelser eller symptomer tolkes som tegn på alvorlig sykdom. Man kan undersøke kroppen mye, søke informasjon eller be om gjentatte forsikringer om at alt er i orden.

Spesifikke fobier. Sterk frykt knyttet til bestemte ting eller situasjoner, som høyder, dyr, blod, sprøyter eller flyreiser.

Mange opplever symptomer som går på tvers av disse kategoriene. Man trenger ikke passe perfekt inn i én diagnose for å kunne ha nytte av hjelp.

Behandling av angst

Det finnes god og effektiv behandling for angst. Kognitiv atferdsterapi er en av behandlingsformene med best dokumentert effekt ved flere typer angstproblematikk.

Behandlingen tilpasses den enkelte, men kan blant annet innebære å:

• forstå sitt eget angst- og bekymringsmønster
• undersøke hvordan tanker, følelser, kropp og handlinger påvirker hverandre
• arbeide med katastrofetanker og uhjelpsomme tolkninger
• redusere unngåelse, kontroll og søken etter bekreftelse
• øve på å tåle usikkerhet
• møte vanskelige situasjoner gradvis
• flytte oppmerksomheten fra indre overvåking til det som skjer rundt en
• øve på å handle i tråd med egne verdier og behov

En viktig del av behandlingen kan være eksponering. Det betyr å nærme seg situasjoner, tanker, følelser eller kroppslige fornemmelser man er redd for, på en trygg og planlagt måte.

Målet er ikke å presse seg selv mest mulig eller bli kvitt all angst med én gang. Målet er å gi hjernen nye erfaringer: at man kan tåle ubehaget, at angsten går over, og at det man frykter, ofte ikke skjer.

Målet er ikke å aldri kjenne angst

Angst er en del av livet og kan ikke, og skal ikke, fjernes fullstendig. Målet med behandling er derfor vanligvis ikke å bli et menneske som aldri føler uro eller frykt.

Målet er at angsten ikke lenger skal bestemme hvilke valg du tar, hvilke situasjoner du unngår, eller hvor mye plass bekymringene får i livet ditt.

Det er mulig å lære å møte angst med mindre frykt og mindre kamp. Når man ikke lenger trenger å kontrollere, unngå eller analysere alt, vil alarmsystemet ofte gradvis roe seg.

Når bør man søke hjelp for angst?

Det kan være lurt å snakke med en psykolog dersom angsten:

• varer over tid
• begrenser hverdagen din
• påvirker søvn, arbeid, studier eller relasjoner
• fører til mye unngåelse
• tar mye tid og oppmerksomhet
• gjør at du ikke får levd slik du ønsker
• er vanskelig å håndtere alene

Du trenger ikke vente til angsten har blitt svært alvorlig. Mange oppsøker hjelp fordi de er lei av å bruke så mye energi på bekymring, selvkritikk, kontroll eller indre uro.

Du er ikke alene

Angst kan gjøre at verden føles mindre og mer utrygg. Den kan også skape en opplevelse av at man burde klare å håndtere situasjonen bedre enn man gjør.

Men angst er ikke et personlig nederlag. Det er et forståelig reaksjonsmønster som kan utvikle seg hos mange mennesker, og som det er mulig å gjøre noe med.

Med riktig forståelse, støtte og behandling kan man gradvis få større frihet, mer trygghet og bedre livskvalitet.

Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time. Er angsten knyttet til eksamen eller prestasjoner, har vi egne artikler om eksamensangst og prestasjonsangst.