Sorg

Sorg er en naturlig reaksjon når vi mister noen eller noe som har vært viktig for oss. Den kan oppstå etter et dødsfall, men også etter samlivsbrudd, sykdom, tap av funksjon, barnløshet, tap av arbeid eller andre store forandringer.

Sorg følger ikke én bestemt oppskrift. Noen kjenner en intens smerte fra første øyeblikk. Andre blir nummen og merker reaksjonene senere. Følelsene kan komme i bølger og skifte raskt.

Det finnes ingen riktig måte å sørge på.

Hvordan kan sorg oppleves?

Sorg kan påvirke hele mennesket. Vanlige reaksjoner kan være:

• savn og tristhet
• sinne
• skyldfølelse
• lettelse
• nummenhet
• uro eller angst
• søvnproblemer
• konsentrasjonsvansker
• kroppslig smerte eller tunghet
• redusert energi
• behov for å snakke om den som er borte
• behov for å trekke seg tilbake
• opplevelse av uvirkelighet

Følelser som lettelse eller sinne kan skape skam, men er ikke uvanlige. Sorg kan romme mange motstridende følelser samtidig.

Sorg går ikke i faste faser

Det er vanlig å høre at sorg følger bestemte trinn. I virkeligheten er forløpet ofte langt mindre ryddig.

En person kan ha en god dag og deretter bli overveldet av et minne. Årsdager, høytider, lukter, musikk eller steder kan aktivere sorgen på nytt.

Dette betyr ikke at man har gått bakover. Sorgen endrer ofte form over tid, men kan fortsatt være til stede.

Når andre forventer at man skal gå videre

Omgivelsene kan være svært støttende den første tiden. Etter hvert går hverdagen videre for andre, mens den sørgende fortsatt lever med tapet.

Mange opplever et press om å bli «seg selv igjen». Samtidig kan tapet ha forandret både livet og personen.

Målet er ikke nødvendigvis å legge sorgen helt bak seg. For mange handler det om å finne en måte å leve videre på hvor både tapet og resten av livet får plass.

Skyld og «hva om»-tanker

Etter et tap er det vanlig å gå gjennom det som skjedde. Man kan tenke:

«Burde jeg ha forstått mer?»

«Hvorfor sa jeg ikke noe annet?»

«Kunne jeg ha forhindret det?»

Slike tanker kan være et forsøk på å skape kontroll over noe som var smertefullt og kanskje uforståelig.

Noen ganger finnes det ting man angrer på. Det betyr likevel ikke at man hadde den kunnskapen eller kontrollen som tankene i ettertid gir inntrykk av.

Sorg og depresjon

Sorg og depresjon kan ligne på hverandre. Begge kan føre til tristhet, søvnproblemer, lite energi og redusert interesse.

Ved sorg er følelsene ofte tydelig knyttet til tapet og kan komme i bølger. Personen kan fortsatt oppleve øyeblikk av nærhet, glede eller mening.

Ved depresjon blir nedstemtheten og tapet av interesse gjerne mer gjennomgripende. Sterk verdiløshet, omfattende selvkritikk og håpløshet kan også være mer fremtredende.

Sorg og depresjon kan forekomme samtidig. Det er derfor viktig med en grundig vurdering dersom plagene blir stadig sterkere eller påvirker fungeringen betydelig.

Når sorgen blir fastlåst

For de fleste vil sorgreaksjonene gradvis forandre seg, selv om savnet fortsatt finnes.

Noen opplever imidlertid at sorgen forblir svært intens og dominerende over lang tid. Personen kan ha vansker med å akseptere tapet, oppleve sterk identitetsforvirring eller bli ute av stand til å vende tilbake til viktige deler av livet.

Dette betyr ikke at personen har sørget feil. Sorgforløpet kan blant annet påvirkes av:

• plutselige eller traumatiske dødsfall
• tap av barn
• selvmord
• manglende støtte
• konfliktfylte relasjoner
• flere tap samtidig
• tidligere traumer eller psykiske plager
• skyld og ubesvarte spørsmål

Behandling og støtte ved sorg

Sorg trenger ikke alltid behandling. Mange har først og fremst behov for tid, støtte og mennesker som tåler å være sammen med dem i det vanskelige.

Psykologisk hjelp kan være nyttig når personen står alene, reaksjonene blir fastlåste eller sorgen opptrer sammen med depresjon, angst eller traumer.

Ved Marstein Psykologklinikk tilpasses samtalene den enkeltes tap og behov. Arbeidet kan blant annet innebære å:

• sette ord på tapet og reaksjonene
• bearbeide skyld og selvbebreidelse
• håndtere traumatiske minner
• finne måter å bevare en indre tilknytning til den som er borte
• gjenoppta hverdagslige og meningsfulle aktiviteter
• håndtere årsdager og påminnere
• arbeide med identitet og framtid
• behandle depresjon, angst eller søvnvansker når dette er til stede

Sorg og sinne er naturlige reaksjoner på tap. Behovet for profesjonell hjelp avhenger særlig av hvor fastlåste og belastende reaksjonene har blitt.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være nyttig å kontakte psykolog dersom:

• sorgen føles like overveldende over lang tid
• du fungerer stadig dårligere
• skyld eller skam tar stor plass
• du unngår alt som minner om tapet
• du har sterke traumereaksjoner
• du har utviklet depresjon eller betydelig angst
• du står svært alene
• livet oppleves meningsløst
• du er bekymret for hvordan du håndterer tapet

Å søke hjelp betyr ikke at sorgen er unormal, eller at man skal glemme den man har mistet. Det kan være en måte å få støtte til å bære tapet og gradvis finne tilbake til livet.

Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time.