Publisert
Skrevet av Therese Marstein Olsen, faglig leder og psykolog ved Marstein Psykologklinikk.
Innhold
Arbeid kan gi mening, fellesskap, mestring og struktur. Samtidig kan arbeidslivet også være en kilde til betydelig belastning.
Høyt arbeidspress, konflikter, omstillinger, uklare forventninger eller manglende støtte kan over tid påvirke både psykisk og fysisk helse. Noen blir utmattet eller mister søvnen. Andre utvikler angst, nedstemthet, sterk selvkritikk eller frykt knyttet til arbeidsplassen.
Arbeidsrelaterte plager handler ikke bare om stress og utbrenthet. De kan også oppstå etter konflikter, mobbing, vanskelige hendelser, tap av arbeid, langvarig sykefravær eller opplevelsen av ikke lenger å mestre en jobb som tidligere gikk fint.
Ved Marstein Psykologklinikk kombinerer vi evidensbasert psykologisk behandling med et tydelig arbeidspsykologisk perspektiv.
Vanlige arbeidsrelaterte plager
Arbeidsrelaterte vansker kan blant annet være knyttet til:
- langvarig stress eller utbrenthet
- konflikter med leder eller kollegaer
- mobbing, trakassering eller utestengelse
- uklare roller og forventninger
- svært høy arbeidsmengde
- ansvar uten tilstrekkelige ressurser
- frykt for å gjøre feil
- omorganisering eller nedbemanning
- tap av jobb
- sykefravær og tilbakeføring til arbeid
- krevende lederansvar
- følelsesmessig belastende arbeid
- vansker med grenser mellom jobb og fritid
- usikkerhet om karriere og retning
Plagene kan vise seg både på jobb og hjemme. Mange bruker kveldene på å gruble, gruer seg til søndag kveld eller opplever at de ikke har noe igjen til familie og fritid.
Symptomer på arbeidsrelatert belastning
Vanlige reaksjoner kan være:
- søvnproblemer
- tretthet og utmattelse
- konsentrasjonsvansker
- tankekjør om jobb
- hjertebank eller kroppslig uro
- irritabilitet
- nedstemthet
- frykt for møter, e-post eller bestemte personer
- redusert mestringsfølelse
- sterk selvkritikk
- sosial tilbaketrekning
- motstand mot å gå på jobb
Noen får reaksjoner bare i forbindelse med jobben. Andre merker etter hvert at plagene påvirker hele livet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet
Arbeidsrelaterte plager skal ikke automatisk forstås som et individuelt problem.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes blant annet av tydelige roller, støtte, innflytelse og en rimelig balanse mellom krav og ressurser. Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke risikoen for psykiske plager og sykefravær.
Belastninger kan blant annet oppstå når:
- arbeidsmengden er vedvarende for høy
- forventningene er uklare eller motstridende
- det er liten kontroll over arbeidshverdagen
- støtten fra leder eller kollegaer er utilstrekkelig
- konflikter ikke blir håndtert
- personen utsettes for krenkelser eller trakassering
- arbeidet strider mot egne faglige eller etiske verdier
Psykologisk behandling kan hjelpe personen med reaksjonene og handlingsmulighetene. Samtidig kan ikke terapi gjøre en uforsvarlig arbeidssituasjon forsvarlig.
Konflikter, mobbing og vanskelige arbeidsmiljøer
Langvarige konflikter på jobb kan være svært belastende. Personen kan begynne å gruble over samtaler, tolke e-poster som truende eller kjenne sterk uro før møter.
Ved mobbing eller trakassering kan reaksjonene bli enda sterkere. Mange opplever skam, selvbebreidelse og tvil på egne vurderinger.
Behandling kan hjelpe med å:
- forstå og regulere stressreaksjonene
- skille mellom hva man kan og ikke kan kontrollere
- redusere grubling
- gjenoppbygge selvfølelse og trygghet
- forberede vanskelige samtaler
- avklare grenser og handlingsalternativer
- håndtere usikkerhet rundt videre arbeid
Psykologen gjennomfører ikke nødvendigvis en juridisk eller organisatorisk gransking av arbeidsmiljøet. Ved alvorlige arbeidsmiljøsaker kan det også være behov for verneombud, tillitsvalgt, HR eller juridisk rådgivning.
Sykefravær og tilbakeføring til arbeid
Det kan være krevende å være sykmeldt. Noen opplever lettelse, mens andre får sterk skyldfølelse og frykt for hva kollegaene tenker.
Etter hvert kan terskelen for å vende tilbake bli høy. Personen kan være redd for symptomene, for å mislykkes igjen eller for å møte de samme belastningene.
Behandlingen kan bidra til å:
- kartlegge funksjon og kapasitet
- finne et bærekraftig aktivitetsnivå
- redusere frykt og unngåelse
- planlegge gradvis tilbakeføring
- avklare nødvendig tilrettelegging
- skille mellom realistiske begrensninger og katastrofetanker
- forebygge ny overbelastning
Gradert arbeid fungerer best når også oppgaver, ansvar og forventninger tilpasses. Færre arbeidstimer med uendret arbeidsmengde kan gi mer tidspress, ikke mindre.
Evidensbasert og arbeidsrettet behandling
Behandlingen ved Marstein Psykologklinikk starter med en kartlegging av både symptomene og arbeidssituasjonen.
Vi undersøker blant annet:
- hva som utløste plagene
- hvilke forhold på arbeidsplassen som påvirker dem
- personens søvn og restitusjon
- bekymring, grubling og selvkritikk
- grenser og mestringsstrategier
- motivasjon og arbeidsevne
- tegn på angst, depresjon, traumer eller utbrenthet
- belastninger utenfor arbeidslivet
Behandlingen kan bygge på kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, evidensbasert søvnbehandling, stressmestring og arbeidspsykologiske metoder.
Vi samarbeider med fastlegen hvis pasienten selv ønsker dette.
Når bør man søke hjelp?
Det kan være nyttig å kontakte psykolog dersom du:
- gruer deg sterkt til jobb
- bruker fritiden på å hente deg inn
- har søvnproblemer eller konstant tankekjør
- føler deg utslitt eller utilstrekkelig
- står i en arbeidskonflikt
- har mistet tryggheten eller arbeidsgleden
- er sykmeldt og usikker på veien tilbake
- vurderer å bytte jobb, men føler deg fastlåst
- opplever at arbeidet påvirker relasjoner og livskvalitet
Målet er ikke nødvendigvis å få deg til å tåle mer. Målet er å forstå belastningen, behandle plagene og finne en arbeidssituasjon som er mer bærekraftig.
Les også
Fagartikkel
Utbrenthet – symptomer, årsaker og behandling
Hva utbrenthet er, hvordan tilstanden utvikler seg over tid, forskjellen på utbrenthet, stress og depresjon, og hva evidensbasert behandling innebærer.
Fagartikkel
Stress – symptomer, årsaker og behandling
Hva stress gjør med kropp, tanker og følelser, når det går fra å være nyttig til å bli belastende, og hva behandling av langvarig stress innebærer.
Fagartikkel
Søvn og søvnproblemer – hvorfor får vi ikke sove?
Hvordan søvnen styres av døgnrytme og søvntrykk, hvorfor søvnvansker opprettholdes, og hva evidensbasert søvnbehandling innebærer.
Guide
Kan psykologen sykemelde meg?
Kan psykolog skrive sykmelding? Nei, i Norge må du være lege for å sykmelde. Vi forklarer regelen fra NAV og hva psykologen kan bidra med ved sykefravær.