Publisert
Selvfølelse handler om hvordan vi opplever og vurderer vår egen verdi. Den påvirker hvordan vi møter oss selv, hvordan vi tolker andre mennesker, hvilke grenser vi setter, og hva vi tillater oss å ha behov for.
Lav selvfølelse kan gjøre at man stadig tviler på om man er god nok. Man kan være svært opptatt av å prestere, få bekreftelse eller unngå å gjøre feil. Andre trekker seg tilbake, blir usikre i relasjoner eller lar være å gjøre ting de egentlig ønsker.
Mange med lav selvfølelse fungerer godt utad. De kan være dyktige, omsorgsfulle og ansvarsfulle, men opplever likevel at egen verdi avhenger av hva de presterer, hvordan de ser ut, eller hva andre tenker om dem.
Lav selvfølelse er ikke et tegn på svakhet. Den utvikler seg ofte av forståelige grunner og kan endres gjennom behandling.
Hva er forskjellen på selvfølelse og selvtillit?
Selvtillit handler gjerne om troen på at vi kan mestre bestemte oppgaver. Vi kan for eksempel ha god selvtillit på jobb, men være usikre i sosiale situasjoner.
Selvfølelse handler mer grunnleggende om opplevelsen av egen verdi. En person kan derfor være faglig dyktig og ha høy selvtillit på enkelte områder, samtidig som vedkommende føler seg lite verdt som menneske.
Når selvfølelsen er sårbar, blir det lett å bruke prestasjoner som bevis på egen verdi. En god arbeidsdag kan gi midlertidig trygghet, mens kritikk eller feil kan oppleves som et tegn på at man ikke er god nok.
Hvordan kan lav selvfølelse vise seg?
Lav selvfølelse kan komme til uttrykk på mange måter. Noen kjenner seg igjen i at de:
- sammenligner seg mye med andre
- er svært selvkritiske
- har vansker med å ta imot ros
- føler at de må prestere for å være verdifulle
- blir sterkt påvirket av kritikk eller avvisning
- tilpasser seg mye for å bli likt
- har vansker med å si nei eller sette grenser
- søker mye bekreftelse
- unngår utfordringer av frykt for å mislykkes
- føler seg mindre verdt enn andre
Lav selvfølelse kan også påvirke hvilke relasjoner man går inn i, og hvor mye man tåler før man setter grenser. Noen blir værende i ubalanserte relasjoner fordi de tenker at de ikke kan forvente mer.
Den indre kritikeren
Mange med lav selvfølelse har en streng indre stemme. Den kan si:
«Du burde ha gjort det bedre.»
«De andre ser at du ikke er god nok.»
«Du er for krevende.»
«Du må ikke gjøre noen skuffet.»
«Hvis du gjør feil, vil de miste respekten for deg.»
Selvkritikken kan oppleves som nødvendig. Noen tror at den holder dem skjerpet, hindrer dem i å bli egoistiske eller beskytter dem mot kritikk fra andre.
På kort sikt kan selvkritikk føre til at man arbeider hardere eller tilpasser seg mer. På lengre sikt kan den øke skam, usikkerhet, stress og frykt for å gjøre feil.
Hvorfor får noen lav selvfølelse?
Selvfølelse utvikles i samspill med andre mennesker og gjennom erfaringene vi gjør oss over tid.
Lav selvfølelse kan blant annet henge sammen med:
- mye kritikk eller lite anerkjennelse i oppveksten
- mobbing eller utenforskap
- utrygge eller uforutsigbare relasjoner
- høye forventninger
- erfaringer med avvisning
- sammenligning med søsken eller jevnaldrende
- krenkelser, omsorgssvikt eller traumer
- langvarige helseplager
- prestasjonspress
- sosial sammenligning og kroppspress
Noen har lært at det tryggeste er å være flink, enkel, hjelpsom eller minst mulig til bry. Strategiene kan ha vært nyttige tidligere, men bli begrensende senere i livet.
Hvordan opprettholdes lav selvfølelse?
Når vi har en negativ oppfatning av oss selv, blir vi ofte mer oppmerksomme på det som bekrefter den.
En person som tenker «jeg er kjedelig», kan legge merke til at noen ser bort under en samtale, men overse at flere andre viser interesse. En person som tenker «jeg må være perfekt», kan avskrive ni gode tilbakemeldinger og feste seg ved én liten innvending.
Lav selvfølelse kan også opprettholdes ved at man:
- unngår situasjoner hvor man kan bli vurdert
- skjuler egne meninger og behov
- overforbereder seg
- søker mye bekreftelse
- arbeider uforholdsmessig hardt
- avviser ros
- sammenligner seg med mennesker man mener er bedre
- behandler følelser som bevis på sannheten
Når man unngår eller kompenserer, får man færre muligheter til å oppdage at man kan bli akseptert uten å være perfekt.
Behandling av lav selvfølelse
Ved Marstein Psykologklinikk tilbyr vi evidensbasert og individuelt tilpasset behandling for lav selvfølelse, selvkritikk og skam.
Behandlingen starter med å kartlegge hvordan selvfølelsen har utviklet seg, hvilke situasjoner som aktiverer usikkerheten, og hvilke mønstre som holder den ved like.
Behandlingen kan blant annet innebære å:
- identifisere negative grunnoppfatninger om seg selv
- undersøke selvkritiske tanker
- redusere sammenligning og bekreftelsessøking
- arbeide med skam og frykt for avvisning
- øve på å sette grenser og uttrykke behov
- gjennomføre aktiviteter man tidligere har unngått
- utvikle et mer nyansert syn på egne styrker og svakheter
- arbeide med erfaringer som har påvirket selvbildet
Vi kan benytte prinsipper fra blant annet kognitiv atferdsterapi, emosjonsfokusert arbeid, medfølelsesfokusert terapi og relasjonelle behandlingsmetoder. Valg av metode tilpasses personens vansker og behandlingsmål.
Målet er ikke å overbevise seg selv om at man er best, eller å aldri kjenne seg usikker. Målet er å utvikle en mer stabil opplevelse av egen verdi som tåler både feil, kritikk og vanskelige dager.
Når kan det være nyttig å søke hjelp?
Det kan være nyttig å snakke med en psykolog dersom selvkritikk og usikkerhet:
- tar mye plass i hverdagen
- påvirker relasjonene dine
- gjør det vanskelig å sette grenser
- fører til mye prestasjonspress
- gjør at du unngår ting du ønsker å gjøre
- bidrar til angst, depresjon eller stress
- gjør at du stadig trenger bekreftelse
- fører til at du behandler deg selv hardere enn du ville behandlet andre
Det er mulig å få et tryggere og mer omsorgsfullt forhold til seg selv. God selvfølelse handler ikke om å være fornøyd med alt ved seg selv, men om å vite at man fortsatt har verdi når livet er vanskelig.
Hos oss møter du individualterapi for voksne, og du trenger ingen henvisning for å bestille time.