Skolevegring og bekymringsfullt skolefravær

Når et barn ikke klarer å gå på skolen, påvirker det ofte hele familien.

Morgener kan bli preget av gråt, kvalme, sinne, bønn, konflikter eller fullstendig sammenbrudd. Foreldrene kan kjenne seg maktesløse og bli usikre på om de skal presse, trøste, sette grenser eller la barnet være hjemme.

Det er belastende å se barnet sitt ha det vondt. Mange foreldre opplever også skyld, skam og frykt for framtiden.

Skolevegring handler sjelden om at et barn er lat eller ikke forstår at skole er viktig. Fraværet er ofte et tegn på at noe i eller rundt skolehverdagen har blitt for vanskelig å håndtere.

Hva er skolevegring?

Begrepet skolevegring brukes gjerne når et barn eller en ungdom har store vansker med å møte på skolen eller bli værende gjennom skoledagen, ofte i sammenheng med sterkt følelsesmessig ubehag.

Begrepet er ikke én bestemt diagnose. Bak fraværet kan det finnes mange ulike årsaker.

I noen tilfeller viser vanskene seg som fullstendig fravær. I andre tilfeller kan barnet:

• komme for sent
• være borte enkelte dager eller timer
• unngå bestemte fag
• stadig gå hjem i løpet av dagen
• få mange kroppslige plager om morgenen
• klare å møte, men bruke svært mye energi på det

Bekymringsfullt fravær kan være både dokumentert og udokumentert. Hyppig eller økende fravær og fravær knyttet til bestemte dager eller fag kan være viktige tidlige tegn.

Hvorfor klarer ikke barnet å gå på skolen?

Det finnes sjelden én enkel forklaring. Skolefravær kan oppstå gjennom et samspill mellom forhold ved barnet, familien, skolen og den aktuelle livssituasjonen.

Mulige årsaker kan være:

• angst eller sosial utrygghet
• frykt for å mislykkes
• mobbing eller utenforskap
• faglige vansker
• lærevansker
• ADHD, autismespektervansker eller andre nevroutviklingsmessige behov
• depresjon eller lav selvfølelse
• søvnproblemer
• traumatiske opplevelser
• konflikter med elever eller lærere
• høyt skolepress
• utrygt eller lite tilpasset skolemiljø
• langvarig sykdom
• vanskelige hendelser i familien
• overgang til ny skole eller klasse

Det er viktig å ikke konkludere for raskt med at problemet bare ligger i barnet. Skolens læringsmiljø, krav, relasjoner og tilrettelegging må også undersøkes.

Kroppslige symptomer er reelle

Barn og unge med skolevegring kan få:

• kvalme
• magesmerter
• hodepine
• svimmelhet
• hjertebank
• skjelving
• sterk tretthet
• gråt eller panikk
• irritabilitet eller sinne

Selv når symptomene henger sammen med angst eller stress, er de ikke innbilte. Kroppen reagerer reelt på noe som oppleves truende eller overveldende.

Det kan samtidig være viktig med medisinsk vurdering dersom barnet har nye eller vedvarende fysiske plager.

Hvorfor kan fraværet vokse?

Når barnet får være hjemme, synker ubehaget ofte raskt. Det er forståelig at både barnet og foreldrene ønsker denne lettelsen.

Samtidig kan hjernen lære at skolen var farlig, og at det å være hjemme var det som skapte trygghet. Terskelen for å gå tilbake kan derfor bli høyere.

Jo lenger barnet er borte, desto mer kan det også bekymre seg for:

• hva de andre vil spørre om
• hvor mye skolearbeid som er gått tapt
• om det vil klare en hel dag
• om lærerne er sinte
• om vennskapene har endret seg

Dette betyr ikke at barnet skal presses tilbake uten forståelse eller tilrettelegging. Det betyr at det som regel er viktig å handle tidlig og lage en konkret, trygg plan.

Tidlig oppfølging anbefales for å hindre at fraværet blir et fast mønster og at nye problemer utvikler seg.

Belastningen for foreldre og familie

Foreldre står ofte i en svært krevende situasjon.

De skal ivareta barnets følelser, samarbeide med skolen, håndtere eget arbeid og samtidig ta avgjørelser som kan utløse sterke reaksjoner hos barnet.

Vanlige reaksjoner hos foreldre kan være:

• skyld og selvbebreidelse
• frykt for barnets framtid
• uenighet mellom foreldrene
• utmattelse
• søvnproblemer
• frustrasjon og sinne
• skam overfor skole eller familie
• opplevelse av å ikke bli forstått
• usikkerhet om hvor mye de skal presse

Det kan også oppstå konflikter mellom foreldrene dersom de har ulike syn på hva barnet trenger.

Foreldre trenger støtte, informasjon og konkrete verktøy. Hjelpen skal ikke bare rette seg mot barnet, men også mot systemet og familien rundt.

Grundig kartlegging

God behandling starter med å forstå hva fraværet betyr for akkurat dette barnet.

Kartleggingen kan blant annet omfatte:

• når og hvordan fraværet begynte
• situasjoner, dager eller fag som er vanskeligst
• barnets tanker, følelser og kroppslige reaksjoner
• vennskap og skolemiljø
• eventuell mobbing eller krenkelser
• faglige krav og behov for tilrettelegging
• søvn og døgnrytme
• psykiske og fysiske helseplager
• forhold i familien
• hva som skjer når barnet blir hjemme
• barnets styrker og interesser

Barnets perspektiv må tas på alvor. Samtidig trenger ikke barnet alene å vite hva som skal til for å løse situasjonen.

Samarbeid mellom hjem, skole og hjelpeapparat

Skolevegring kan sjelden løses av barnet eller foreldrene alene.

Skolen har ansvar for å følge opp fravær og sette inn nødvendige tiltak. Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen, og ved behov kan blant annet PPT, fastlege, BUP eller kommunale psykiske helsetjenester involveres.

Det er viktig at de voksne har en mest mulig felles forståelse og plan. Dersom barnet møter helt ulike forventninger fra hjem, skole og behandling, kan utryggheten øke.

En plan bør være konkret og avklare:

• hva barnet skal møte til
• hvem som tar imot
• hvor barnet kan gå ved behov for støtte
• hvordan skoledagen tilpasses
• hvordan fravær håndteres
• hvordan framgang vurderes
• hvem som har ansvar for de ulike tiltakene

Behandling av skolevegring

Ved Marstein Psykologklinikk tilbyr vi individuelt tilpasset og evidensbasert behandling for barn og ungdom med skolevegring eller bekymringsfullt skolefravær.

Behandlingen avhenger av hva som ligger bak fraværet. Den kan blant annet innebære:

• psykoedukasjon om angst og unngåelse
• behandling av sosial angst, separasjonsangst eller panikk
• gradvis og planlagt tilbakeføring til skolen
• arbeid med selvkritikk og frykt for å mislykkes
• støtte til følelsesregulering
• behandling av depresjon eller søvnvansker
• foreldreveiledning
• samarbeid med skolen
• tilrettelegging ved lærevansker eller nevroutviklingsmessige behov
• kartlegging av mobbing eller utrygt skolemiljø

Gradvis tilbakeføring skal ikke bety at barnet ganske enkelt presses inn i en uendret situasjon. Dersom skolen oppleves utrygg, kravene er urealistiske eller barnet utsettes for mobbing, må dette håndteres.

Hjelp til foreldre og pårørende

Foreldreveiledning er ofte en viktig del av behandlingen.

Foreldre kan få hjelp til å:

• forstå barnets reaksjoner
• møte barnet med både varme og tydelighet
• redusere lange forhandlinger om morgenen
• håndtere egne bekymringer
• støtte gradvis tilnærming uten å presse for hardt
• skille mellom hjelp og tilpasninger som opprettholder fraværet
• samarbeide tydeligere med skolen
• håndtere uenighet mellom foreldrene
• ta vare på egne krefter og eventuelle søsken

Målet er ikke å gi foreldrene skylden. De fleste har forsøkt å hjelpe barnet så godt de kan i en svært vanskelig situasjon.

Når bør man søke hjelp?

Det er lurt å reagere tidlig dersom barnet:

• får økende fravær
• ofte får vondt i magen eller hodet før skolen
• gråter eller får sterke reaksjoner om morgenen
• unngår bestemte fag eller dager
• trekker seg sosialt tilbake
• har endret søvn eller døgnrytme
• uttrykker sterk frykt for skolen
• har vært helt borte fra skolen
• viser tegn på depresjon, angst eller alvorlig mistrivsel

Tidlig hjelp kan gjøre det lettere å forstå problemet og hindre at fraværet blir mer fastlåst.

Skolevegring er ikke bare barnets ansvar. Barnet, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet må arbeide sammen for å skape trygghet, mestring og en realistisk vei tilbake.

Hos oss møter du oppfølging av barn og ungdom. Se også barnepsykolog i Oslo og psykolog for ungdom.